Nostalgie et tricot d'automne - Nostalgi og høststrikk
Je ne peux pas passer ces tas des feuilles aux couleurs d'automne sans penser aux années passées comme institutrice de crèche. Tout le monde ceuillaient des feuilles en tous couleurs de qui les petits enfants produisaient leurs petits chefs-d'oeuvre mignons. Ce matin les feuilles étaient gelées sur terre, et de ma terrasse j'ai vu une petite fille de voisinage glisser et s'y étaler de tout son long - pour se lever en un grand éclat de rire! Puisqu'elle avait une feuille jaune collée sur son nez! Heureusement, elle ne s'est pas cassé sa figure!
Jeg kan ikke gå forbi en haug høstblader uten å tenke på alle de årene jeg jobbet i barnehage. Hele gjengen samlet blader, og så lagde barna små fargerike mesterverk. I morges hadde bladene frosset på bakken, og fra terrassen så jeg en lliten nabojente skli og ramle så lang hun var oppi haugen for så å reise seg opp med en trillende latter. For tenk, hun hadde et flott gult blad på nesen! Heldigvis slo hun seg ikke!
Côte tricot: Je suis en train de tricoter un bonnet en mohair de Midt-Svartdal ,of course. Il faut absolument se préparer pour le froid! Oh mais il ne poserait donc pas de problèmes pour nous, les tricoteuses! Avec un bon châle, des mitaines et des chaussettes fait maison - et bien sur en laine - je n'ai quasiment jamais froid. Les mitaines ont le même effet que les chaussettes, on sent comment le chaleur s'épand dans tout le corps. Moi j'en suis dépandante! Actuellement je suis en train de tricoter un bonnet, et après je veux me concentrer sur le pull pour ma mère. Je n'en ai tricoté que deux échantillons, rien que pour la rendre service en présentant deux couleurs bleues. Je crois que je connais son choix, elle prefèrais bien la bleue la plus claire à droite! Hihi!! Vous verrez si je me trompe ou non!!
På strikkefronten holder jeg på med en lue i mohair, selvfølgelig kommer garnet herfra. Man må jo forberede seg på vinteren, må vite! Skjønt kulda er vel ikke noe stort problem for oss strikkere, vi har vel skapet fullt av pulsvanter, sjal og ullsokker, så vi holder oss vel varme! Jeg fryser ikke så ofte, men hvis jeg syns det er kaldt tar jeg på meg noen deilige pulsvanter, og så kjenner jeg at varmen sprer seg i kroppen. Pulsvantene har samme effekt som ullsokkene, og jeg er blitt helt avhengig! Men nok om det. I dag har jeg strikket et par små prøvelapper sånn at muttern kan velge mellom to blåfarger, for nå må jeg da snart klare å komme i gang med genseren jeg skal strikke til henne! Jeg tror faktisk jeg vet hvilken hun velger! Hun foretrekker nok den lyseste til høyre. Hihi,dere skal snart få se om jeg har rett!