Cracovie - Krakow
Coucou mes amies et amis! Depuis quelques heures je suis de retour d'un week-end en Cracovie en Pologne, fatiguée, courbatue, avec des pieds meurtris, mais très contente! Chaque mois de mai tous les collègues de mon boulot partent à une grande ville européenen. Nous avons déjà visité Paris, Edinborough, Amsterdam, Budapest, Warzavie, Dublin et Madrid! Je le sais, nous avons de la chance!!!
Hei hei alle sammen! For noen timer siden kom jeg litt sliten og sårbent og støl men veldig fornøyd hjem fra en oval helgetur til Krakow i Polen. Det var den årlige og åttende vårturen med jobben, og ja... jeg vet det godt - jeg er heldig!! Fra før har vi vært i Paris, Edinborough, Amsterdam, Budapest, Warzawa, Dublin og Madrid.
Cette fois nous étions 22 femmes et hommes de bonne humeur. Les voyages sont toujours super sympa, dont on attend avec impatience, et dont on parle beaucoup pendant toute l'année! L'idée est une appréciation dû mérite pour nôtre ferme volonté de réussir. C'est aussi une manière de renfoncer l'équipe et les relations, ainsi la motivation. Je vous jure... ça marche! Puisque naturellement on a une multitude d'idées et intérêts les jours on s'amuse et on fais ce qu'on veut, mais chaque soir on dîne ensemble.
Denne gangen var vi 22 damer og menn med godt humør! Turene våre er årets høydepunkt, som vi gleder oss til og snakker om hele året. Ideen er å styrke samholdet og motivasjonen, samtidig som det er en påskjønnelse for årets innsats. Naturlig nok spriker lyst og interesser, så om dagen er vi litt her og der og overalt, men vi samles alltid til middag, hele gjengen.
Cracovie est une ville jolie et propre, avec un ambiance superbe, et ce n'était pour rien qu'elle est nommée la capitale de la culture du pays. Jeg likte Krakow kjempegodt, en vakker ren og pen by med kjempegod steminig og masse liv. Det er ikke for ingent ting at den blir kalt Polens kulturhovedstad!
Hier j'ai choisi à visiter les mines du sel, Patrimoine mondial de l’Unesco qui a été un aventure, sauf l'ascenseur pour remonter au surface. Il était effrayant! J'ai bien empoigné le bras d'un collègue, j'ai forcé ma cervelle de penser au million de visiteurs serrés comme des sardines qui chaque année survivent l'ascension dans cette vieille guimbarde qui monte de 135 mètres au-dessous la terre en 45 secondes! Boouuuuh!!! J'en suis sortie pâli comme un drap, mais évidemment vivante hi hi!
I går var vi en gjeng som besøkte saltgruvene,som strekker seg 300 km under jorden i 9 forskjellige nivåer til 327 meter underbakken. Minene står på Unescos verdensarvliste. Det var et eventyr, bortsett fra heisturen opp igjen fra dypet som lignet mer på et mareritt. Det var skikkelig ekkelt. Jeg tviholdt i armen på en kollega, og var blek som et laken. Jeg tvang tankene over på at det er 1 million besøkende der hvert år, og alle blir stuet som sardiner inn i den samme skrangekassen for å komme opp. Heisen gikk heldigvis fort, den brukte 45 sekunder på å stige 135 meter. Booouh!! Men her er jeg, på lpass i sofaen som før! Herved bevist... det gikk bra denne gangen også!