Ma petite île hivernale
Ma petite île déserte qui n'est ni à moi seule, ni toute à fait déserte, où se trouve nôtre maison d'été, semble quand même actuellement d'être bien déserte. La glace du fjord fonde lentement, sauf celle qui se trouve entre ces petites îles. Là elle résistera encore pour quelques semaines. Pendant l'hiver, j'ai eu trop envie d'y aller au ski, comme elle l'a fait ma copine là. Je souhaiterais bien revoir ce cher paysage sous la neige, comme je l'ai fait une fois pendant mon adolescence. Mais comme les courants sont forts, et comme je suis devenue une femme plus vieille et peur mure, je ne ferais jamais confiance à la qualité de la glace. Alors, j'en ai cédé! Maintenant c'est trop tard. On patience le mois d' avril pour sortir le bateau. J'en ai hâte! :)
Ma petite île belle se trouve par la tache rouge, et le joli "Bout du Monde", dont j'ai parlé un peu partout, ici et ici, ici et ici, se trouve par la petite tache verte à gauche! Voilà vous savez tous :)
Litt norsk til slutt: Denne vinteren har det vært utrolig fristende å gå på ski ut til hytta, slik enkelte andre sommergjester har gjort. Isen helt ytterst i fjorden er nesten borte nå, bortsett fra akkurat her mellom de mindre øyene. Da jeg var ung og dum gikk jeg ut til hytta på ski, men nå som jeg er en dame av betydelig høyere alder og samtidig veldig glad i dette livet, så klarte jeg denne gangen å la det være. Nå venter vi bare på å få båten på vannet i april! Æ glær mæ, æ!