Kjære mor :)
Denne vakre damen, min enestående kjære, søte, snille mor er 80 år i dag!
Gratulerer masse masse med dagen! Vi gleder oss stort til feiring :)
Aujourd'hui, cette femme, mon adorable maman, fête son 80 ème anniversaire! Je te souhaite une joyeux, fabuleux et très agréable anniversaire, chérie maman!
Og jeg kan endelig avsløre en hemmelighet, strikketøyet som jeg har holdt på med siden januar, og ikke har sagt et eneste lite pip om her på bloggen. Jeg falt pladask for dette koselige mønsteret fra Interweave, forresten kjøpt her. Jeg satte friskt i gang, og som vanlig uten å gidde å LESE gjennom mønsteret først, bare fulgte jeg det slavisk. Uten å bebreide mønsteret for alt, skal jueg si at det ble forviklinger! Bare hør: Ryggen strikket jeg hjemme, mens forstykkene strikket jeg i Frankrike. Vel hjemme igjen oppdaget jeg den første lille FEILEN. Jeg hadde strikket begge forstykkene på pinner som var et halvt nummer mindre enn dem jeg brukte på ryggen. Det var ikke fint, og ingen ting annet å gjøre enn å strikke begge frontene OM IGJEN! Jeg bestemte meg for at dette var ingen ting å TA PÅ VEI FOR. Ikke irritere meg, bare strikke på, like blid og fornøyd. Det er jo strikkingen vi liker, er det ikke det?
Jeg målte og telte og telte og målte, for at alt skulle være i skjønneste orden, strikket delene en gang til, helt opp, og etterpå gikk ermene raskt. Og heretter syns jeg mønsteret (mønsteret, sææærlig ;)) var bare utrolig DUMT! Hvorfor gjøre noe lettvint når man kan gjøre det tungvint? Det lurer jeg på. Hvorfor i all verden SY raglan i stedet for å sette alle maskene på en pinne og STRIKKE den? Du skjønner?Det er kanskje ikke bare mønsteret som er dumt, men en viss person også? For jeg, vettu, "flink pike", jeg hadde strikket alle delene hver for seg, uten å blunke, uten å bruke hue, bare gjorde akkurat som det stod beskrevet. Så måtte jeg SY jeg raglanen, og skrekk og gru! Det skal jeg i hvert fall aldri gjøre mer! Heretter skal jeg LESE oppskriften først også.. Etter å ha sydd sidesømmene strikket jeg kant rundt hele jakken. Sa jeg forresten at jeg brukte 340 gram Mari Kidmohair fra Telespinn og strikket på pinner n 3,5? Ikke det, nei. Så skylte og tørket og formet jeg jakka etter alle kunstens regler, og var ganske fornøyd, klar til siste innspurt; litt damping og noen fine tinnknapper.
Det var da jeg oppdaget det. Den andre FEILEN! Den STORE, idiotiske, klønete, uopprettelige FEILEN. Flettene på det ene forstykket er ikke bare litt, men pinlig lengre enn på det andre! Og ryggen er littegrann lengre enn forstykkene! At det går an! Det er bare så utrolig dumt! Men det er umulig å gjøre noe med det, annet enn å le, og å sende en tanke til Murphy (han med lovene) som sa "Hvis det er noe som ikke kan gå galt, så går det likevel galt." Nå satser jeg alt på mor, for kjenner jeg henne rett, ser hun ikke noe annet enn KJÆRLIGHETEN som er strikket inn i hveer eeeneste maske, og dem er det mange av!
Laaang utredning i dag, men til gjengjeld blir det stille her i ti heile dager til ende. Vi har pakket nesten ferdig, for etter å feire bursdag i kveld, drar vi grytidlig i morgen til fjells, for å ta påsken på forskudd. Det blir deilig det! Ha det riktig fint så lenge!
Enfin je peux dévoiler mon secret, mon cadeau sur qui j'ai travaillé depuis janvier! J'ai craqué devant ce modèle Lace-Edged Raglan, désigne par Deborah Newton, acheté ici. J'ai utilisé 340 grammes de Mari Kid mohair de Telespinn, et des aiguilles n 3,5. Comme d'habitude, STUPIDEMENT, j'ai pris la lecture du modèle à la légère. En suivant servilement la texte, j 'ai monté les mailles du dos, j'ai démarre, contente et courageuse. J'ai tricoté le dos chez moi, puis les deux fronts en France. Toujours contente, bien chez moi j'ai aperçu LA FAUTE; j'avais tricoté les deux fronts avec des aiguilles trop fines! J'y ai décidé d'en faire bonne mine. Rien à faire que refaire! Allez hop!
Pour empêcher de faire encore des bêtises, j'ai calculé et mesuré, mesure et compté, plusieurs fois. Ceci fait, les fronts terminés, j'ai tricoté les manches, et hop 5 morceaux à assembler. C'est à ce moment-ci que je me suis posé la question; Pourquoi faire simple quand on peut faire compliqué? Pourquoi COUDRE le raglan au lieu de le TRICOTER? Ça serait super simple d'assembler toutes les mailles du corps et celles des manches pour tricoter le raglan, et beaucoup plus joli! Je vous promets, c'est la première et la dernière fois que je couds un raglan! Puis j'ai tricoté la bordure autour le cardigan, et voilà terminé, bien contente, j'étais prête pour la dernière étape; le repassage et les boutons. C'est là que j'aperçois la deuxième FAUTE, la faute GRANDE et incorrigible; Ce n'est pas possible! Les torsades d'un front montent plus haut que ceux de l'autre front, et le dos et un peu plus haut que les fronts! C'est idiot, c'est fou et pénible et c'est à ce moment là que j'ai pensé au loi de l'emmerdement maximum ;) Bref, qu'est ce que je peux faire? Rien! Trop tard! Sauf.. j'ai triché un peu en cousant les boutons, pour que la différence de torsades ne se voit pas trop. Mais ma douce maman, qui aurait mérité un gilet parfait, qu'est ce qu'elle dira? Je lui ai confiance, je pense qu'elle ne verra que le fait le plus important, puisque dans chaque petite maille, dont il y en a des milliers, il y a de l'affection! Voilà! :)
Avec ceci, mon blog prendra un petit pause d'une dizaine de jours, puisque demain matin à trrrrès bonne heure nous partirons pour un séjour dans la neige à la montagne! Bizarres, ces norvégiens! Dés les premiers signe de printemps, ils montent à la montagne pour retrouver ENCORE de la neige et du froid! ;) Prends soin de toi, sois sage, et à bientôt!