Rien de tel que le silence de la nature
(Norsk til slutt :) Nous venons de passer une semaine dans notre petit chalet d'alpage situé dans le vide du massif Jotunheimen. En arrivant on retrouve la maison bien fermé avec des volets qui servent à protéger la maison contre le vent et la neige pendant que nous ne sommes pas là...
et le crochet de la porte bloquée par un immense nid de guèpe, heureusement déménagé!
Déjà fin septembre, la montagne est préparé pour l'hiver; due à la gèle, les feuilles sont tombés par terre, et n'importe quand, la neige peut tomber aussi.
Pas une lumière à voir pendant la nuit, sauf les étoiles! C'est magnifique!
Pas un bruit, aucun cri d'oiseau, aucune voiture, aucun randonneur, rien que le calme et le silence de la nature. Un petit ruisseau qui coule, un vent au-dessus les pins.
des petits ébrouements de rennes qui vient et vont..
un feu pétillant et des clics d'aiguilles le soir pour terminer mon pull Olive, il faut juste en prendre des photos pour vous le montrer.
C'est la rythme de la nature qui règne. Nous nous sommes levé avec le soleil, mangé quand nous avons eu faim, et promené quand nous avons eu envie!
des fois en ramassant les derniers champignons et airelles...
puis nous avons beaucoup travaillé avec du bois et de l'oseraie autour le chalet.
Normalement on aurait resté jusqu'à dimanche, mais comme la météo a annoncé un tempête de neige, et malgré qu'on avait des pneus d'hiver, samedi matin nous avons prompt décidé de quitter la montagne. Ceci fait, et bien installés devant la télé dimanche soir, nous nous en sommes estimés très heureux, car plusieurs centaines de voitures ont eu des accidents sur la neige. Même en Norvège les premiers chutes de neige créent du chaos! :)
L'hiver peut arriver comme il veut, pendant que moi, je reprends la rhytme de vie en ville!
À très bientôt! Bisous!
Hjemme igjen etter en herlig uke på sætra i Jotunheimen, laaangt fra folk. Naturen hadde gjort seg klar for vinteren, og snøen kunne komme når som helst. DEt største vepsebolet jeg noen gang har sett blokkerte kroken på døra, men var heldigvis fraflyttet! Det er alltid overraskende og rart å komme fram og ikke høre en eneste lyd bortsett fra lyden av stillhet og ro. Ikke en bil, knapt nok en og annen fugl og bare to mennesker som syklet forbi i løpet av en hel uke. Det eneste vi hørte var suset i furukronene og klukkingen fra bekken!Ikke et lys å se om natten, annet enn den store stjernehimmelen! Vi stod opp med solen, spiste når vi var sultne, gikk fine turer og plukket årets siste gråmusseronger og tyttebær, og sagde ved og røsket opp vierkratt, men bare når vi hadde lyst til det! Likevel syns jeg det ble ganske mye jobbing, men når det blir så fint rundt husene, så det er det bare moro. Innimellom kikket vi på reinsdyra som ruslet rundt i området i store og små flokker. Og som vanlig i høstmørket ble det mye strikking i skinnet fra stearinlys og peis, slik at jeg fikk strikket ferdig Olive'n min. Bare jeg får tatt noen bilder kommer den snart på lufta ;) Lørdag morgen, etter å ha hørt på meteorologens snøvarsel, pakket vi snippesken og dro hjem. Gjett om vi var glade for det når vi så alle utforkjøringene på Dagsrevyen! Nå kan vinteren komme akkurat når den vil for oss! Ha en fiiiin uke, alle sammen!