Soppsøndag i sopptember
Une belle journée d'automne dans les 90's, on est promené à une colline loin loin de la maison. D'un coup, il y avait des chanterelles partout! Quel bonheur! Moi, qui pendant toute ma vie avais cherché l'ultime coin à champignons, sans jamais le trouver! Voilà! Ni avant ni après, je n'ai jamais vu autant de chanterelles! Un expérience inoubliable! Il fallait absolument s'en souvenir et revenir! Mais arghh, quel malheur, ce coin particulier, je ne l'ai jamais retrouvé!
En vakker høstdag på 90-tallet da jeg tilfeldigvis gikk en tur i Vestfolds indre skoger, ramlet jeg over mer traktkantareller enn jeg hadde sett i hele mitt liv! Jeg som i alle år har vært og er på jakt etter det ultimate soppstedet, uten å finne det! Der var det, helt plutselig! Og helt uforglemmelig! Helt til neste høst, da var det selvfølgelig helt umulig å finne igjen! Og det har det vært siden!
Jusqu'à aujourd'hui! On l'a retrouvé, le sentier!
Helt til i dag! Vi fant igjen stien!
Deux heures plus tard, on est rentré avec 5 kilos de chanterelles! Maintenant ils sèchent doucement sur des plats sur le plancher du salon, et si seulement Sofie les laissent en paix, dans quelques jours je les mettrais en pots jolis. Mais, j'y oublie moi, il me reste encore un kilo à rincer, alors je file. Bonne dimanche soirée, mes amies et amis!
To timer senere kom vi hjem med 5 kilo traktkantareller! Nå tørker de pent på rister med håndklær og papir på stuegulvet, og hvis bare Sofie kan la dem få ligge i fred, kan jeg legge dem på fine glass om noen dager! Men, jeg glemmer meg, det er fremdeles igjen en kilo å rense, så jeg kan ikke sitte her og sitte her! Ha en fin søndagskveld!