60 000 visiteurs - 60 000 besøk!
L'occasion pour moi de vous remercier du fond du coeur - tous, qui êtes passés et ceux qui suivent régulièrement ce blog! Ce blog contient environ 397 articles, et selon les statistiques vous venez de plus de 50 différents pays! C'était avec curiosité et un petit souci que je l'ai inauguré ce blog, il y a presque deux ans, après avoir eu un blog norvégien pour quelque temps. Là s'est révélé le meilleur moyen d'utiliser et d'améliorer la langue française qui me plaît tant et avec qui j'avais tellement travaillé! Un blog français, ça serait génial! J'ai rendu visite aux premiers blogs françaises, puis j'ai découvert Canalblog. Et bon, vous connaissez la suite! Mon visiteur n 60 000 est inconnue, mais sans savoir Myriam a été n 59 999 et Modestionea été n 60 001!
Jeg benytter anledingen til å takke dere hjertelig, alle sammen enten dere stikker innom ofte eller en sjelden gang. Det var med spenning og nysgjerrighet jeg åpnet denne bloggen for snart to år siden. Jeg hadde kost meg med min norske blogg i et par år da jeg kom på at jeg også kunne bruke blogg til å forberede og holde vedlike fransken. Men to blogger var en for mye, så jeg slo jeg sammen begge, og resten kjenner dere! Bloggen har ca 400 artiker og jeg vet at dere kommer fra over 50 forskjellige land!
Mais quand au début du début, je ne vous ai pas fait le récit des premiers mots françaises qu'elle m'a appris, l'institutrice française au Centre Culturel française d'Oslo. C'était juste après ma rentrée de la première classe et j'avais 6 ans... quand l'institutrice sévère qui selon les petits élèves sots ne comprenait pas du tout norvégien, nous a montré un sac à papier, en demandant dans une façon de s'exprimer complètement incompréhensive.
"Qu'est ce que c'est?"
Men hvordan jeg lærte mine første franske ord på Centre Culturel française i Oslo, det har jeg visst ikke fortalt om. Jeg hadde begynt på skolen, og foreldrene mine syns det var på tide å lære fransk (!!) Vi satt som skremte lys da den strenge madamen som i følge oss ikke forstod norsk i det hele tatt, viste oss en papirpose og spurte:
"Qu'est ce que c'est?" (Hva er dette?)
Nous n'avons rien comprit bien sur! Nous avons ouvrit des grands yeux quand Madame a épelé ces mots bizarres sur le tableau noir! Il fallait aussi que nous les orthographiassions, tous ces combinaisons rigo de consonnes q et c, les traits d'unions et les apostrophes qu'on ne connaissait point de la langue natale.
"C'est un sac. " - "Det er en pose".
Qu'est-ce qu'il y a dans le sac?" - "Hva er det i posen?"
Il y a des bonbons dans le sac." - "Det er sukkertøy i posen!
Vi skjønte ingenting! Og bedre ble det ikke da hun skrev noen merkelige bokstavkombinasjoner på tavla, delte ut kladdebøker og krevde at vi også skulle skrive! Vi som knapt nok kunne skrive norsk! Også alle de rare bokstavene og strekene da! Vi må ha vært litt av et syn der vi satt med våre store blå øyne! Jeg glemmer det aldri! Det er som en film jeg kan snurre, om og om igjen. Det jeg ikke visste da, det er at det var begynnelse på et eventyr. Jeg må jo sende en varm tanke og takk til foreldrene mine som kom på idéen. Ingen kunne ane, og aller minst jeg, hva det ville føre til. En fransk-norsk blogg. Masse nye venner! Inspirasjon! Møter med herlige mennesker, til og med ansikt til ansikt! Masse flotte Frankriketurer! Og aller best av alt er at jeg møtte Ragnhild, min aller beste venninne, som til og med er her hos meg nå!!!!
Je ne l'oublierai jamais! Ce moment est gravé pour toujours dans mon cerveau! C'était le début d'un aventure! Aujourd'hui je lance aussi un grand merci à mes parents pour avoir eu cette idée et qui jamais jamais devaient comprendre à quoi cela mènerait! Un blog français! Plein d'amitiés nouvelles! Des rencontres précieux et parfois aussi en vive voix! De l'inspiration! Une addiction! Et le meilleur, c'est qu'en 2000 en commençant nos études sérieuses j'ai rencontré ma meilleure amie Ragnhild, qui juste maintenant est chez moi!
Que de bonheur! Merci encore à tous!